Det finnes flere gode grunner til å kutte ned på strømforbruket. Å spare penger på strømutgiftene er kanskje det som motiverer mest. Her er de enkleste og mest effektive tipsene som alle kan gjennomføre.

Nordmenn på strømtoppen

Vi er i verdenstoppen på litt av hvert her i Norge, også når det gjelder strømforbruk. Angivelig er det bare de rike araberstatene som kan måle seg med oss på dette området.

Hovedårsaken til vårt høye strømforbruk har naturligvis med vår lange og kalde vinter å gjøre (noe som får en til å lure på hvorfor araberne bruker s mye strøm…). Derfor går mesteparten av pengene til fyring, og spesielt om vinteren.

Dette bruker vi mest strøm til

Det finnes flere undersøkelser som prøver å belyse hva vi bruker strøm på. Både private og statlige foretak, som Sintef, Enova, Enøk og energiselskapene, foretar målinger jevnlig. Funnene og tallene de kommer frem til er ikke alltid identiske, men alle undersøkelsene viser de samme hovedtrekkene.

Tall fra Sintef viser den følgende fordelingen av strømforbruk i hjemmet:

• Oppvarming av rom – 64%
• Oppvarming av vann – 15%
• Belysning – 6%
• Kjøleskap og fryser – 5%
• Kjøkkenapparater, ovn og komfyr – 2%
• Datamaskiner, spillkonsoller – 2%
• Annen elektronikk – 3%

Betydningen av typen bolig

Tallene vil variere en god del i forhold til hvor og hvordan du bor. En enebolig i et av landets kaldeste områder, for eksempel innenlands i Finnmark, har et helt annet strømforbruk enn en leilighet som ligger i en moderne bygård i Stavanger. Alderen på boligen, isolasjon, værforhold, hvilke tekniske apparat som brukes til oppvarming, elektrisk anlegg, og mye mer, innvirker også.

Likevel blir fokuset så godt som det samme. Både huseieren i Finnmark, og den som bor i leilighet i Stavanger, har omtrent den samme fordelingen av forbruket. Finnmarkingen bruker bare mer strøm totalt.

Fokus der det er mest å hente

Omtrent 80% av alt strømforbruk går altså til oppvarming av rom og vann. Derfor er det naturligvis på disse to områdene du kan spare mest strøm, og dermed penger.

Det er selvsagt fornuftig å huske på å slå av datamaskinen helt, fremfor å sette den i dvale, men det er ikke her du kommer til å få den største effekten.

Sparetipsene nedenfor tar derfor for seg de største tapsslukene på oppvarming av vann og rom.

Strøm til oppvarming av rom

Undersøkelser fra blant annet Enova viser at det er stor forskjell på hvor mye vi bruker til oppvarming av rom, alt ettersom hvilket byggeår huset har. En enebolig fra 1980-tallet, bruker omtrent dobbelt så mye strøm til dette, som en bolig oppført de siste 10 årene. Effekten av tipsene vil derfor selvsagt avhenge veldig av standarden på boligen din. Bor du i nytt hus, kan du fortsatt spare en god del, men ikke like mye som i et eldre hus.

• Ha det kaldere – For hver grad du senker romtemperaturen, reduserer du strømforbruket med omtrent 5%.
• Sett på tettelister – Bruk lighter eller fyrstikk til å sjekke rundt listverk, vinduer og dører i boligen. Blafrer flammen betyr det at du har trekk. Få det tettet.
• Skalk lukene – Hold dører og vinduer lukket. Skal du lufte ut, gjør dette raskt og effektivt.
• Etterisolering – Dårlig isolering, spesielt i gamle hus, gir store varmetap. Sjekk gulv, vegger og tak, og vurder å bruke noen kroner på ny isolering.
• Spar strøm på rett tidspunkt – Vurder å installere automatisk temperaturstyring. Dette trenger ikke koste all verden, og du kan enkelt spare flere titalls prosent på å kutte strømforbruk om natten når du sover, eller når du ikke er hjemme.

Strøm til oppvarming av vann

Siden hele 15% – 20% av strømforbruket går til oppvarming av vann, er dette også et område som krever ekstra fokus. Her er noen enkle grep som gjør at du vil spare en god slump penger på sikt.

• Skaff deg sparedusj. En sparedusj bruker omtrent halvparten av varmtvannet som trengs til en gammel dusj.
• Ikke dusj for lenge av gangen. Selv med sparedusj, bruker du omtrent 10 liter varmtvann i minuttet.
• Kvitt deg med badekaret, eller unngå å bruke det.
• Ikke skyll skitne kopper og tallerkener i rennende varmt vann.
• Vask hendene i kaldt eller lunkent vann. Unngå i det minste å vaske hendene i rennende varmt vann.
• Sjekk temperaturen på varmtvannsberederen. Det holder at termostaten står på 65 grader.

Andre tips til strømsparing

• Bytt til LED-lys i alle rom. LED er blitt betydelig billigere de siste årene, og du sparer i lengden om du investerer i denne typen lamper.
• Bruk tidsbrytere på belysningen.
• Vurder å skifte ut gamle vaskemaskiner, kjøleskap, oppvaskmaskin og komfyr. Dagens hvitevarer er langt mer energieffektive enn de gamle apparatene.
• Slå av TV og datamaskiner helt når de ikke er i bruk. Det går med litt unødvendig strøm når de står på standby eller settes i dvale.
• Bruk kjøkkenvifta med måte, spesielt om vinteren. Strømmen den bruker er ikke all verden, men den skifter ut oppvarmet luft, og gjør at varmeovnen må jobbe hardere.
• Bruk vannkoker når du skal varme vann til te og slikt. Kokeplatene bruker mye mer energi.
• Ikke tørk klærne i tørketrommelen dersom du ikke absolutt må. Heng de til tørk, så får du også mindre slitasje på selve klærne.
• Vask klær når vaskemaskinen er full.
• Fyll opp oppvaskmaskinen før du vasker koppene og tallerkenene.

Hvordan varmer du opp?

Om du skal pusse opp en enebolig, eller bygge nytt, bør du ta en titt på ulike løsninger for oppvarming av luft og vann som du kan få tilskudd til fra Enova. De tiltakene som gir mest effekt i forhold til energiforbruk, er også de der du kan få mest støtte. Noen tiltak koster ganske mye å gjennomføre, for eksempel egen el-produksjon med solcellepaneler, men på sikt vil du nesten garantert spare mye penger.