En refinansiering kan innebære å ta opp et nytt lån for å slette gammel gjeld. En annen metode er å bake forbruksgjeld, slik som forbrukslån og gjeld til kredittkortselskapene, inn i huslånet. Metoden har gitt mange lånekunder flere tusen kroner til overs hver måned. Grunnen er at boliglånsrentene er vesentlig lavere enn rentene på annen gjeld.

Å bruke tilgjengelig sikkerhet i egen bolig for å redusere lånekostnadene har vært populært i mange år. I takt med at boligverdien har steget markant de siste årene, har mange huseiere dyttet stadig mer av forbruksgjelden inn i huslånene sine. Bankene forteller om kunder som har refinansiert boliglånet flere ganger på få år for å bli kvitt den mye dyrere forbruksgjelden. Nå er dette blitt vanskeligere.

Gjeldsregister og boliglånsforskriften

Boliglånsforskriften fra 2017 har gjort det vanskeligere å få boliglån. Forskriften pålegger bankene å avslå lånesøknader hvis kunden ender opp med en samlet gjeld på mer enn fem ganger brutto årsinntekt.

Det har vært en utfordring for bankene å imøtekomme myndighetenes krav. Inntil nylig hadde de ingen mulighet til å sjekke lånesøkernes gjeldssituasjon, slik som eksisterende forbrukslån og kredittkortgjeld. Bankene måtte stole på det lånesøkerne oppga selv. Dette har endret seg.

Sommeren 2019 åpnet to gjeldsregistre i Norge. Disse inneholder opplysninger om norske statsborgeres usikrede gjeld. Registrene omfatter både forbrukslån og utestående gjeld til kredittkortselskapene. Det er ikke lenger mulig å holde unna slik informasjon når man søker om et nytt lån, enten det skal gå til bolig eller forbruk.

Flere får avslag

Resultatene har ikke latt vente på seg. Etter innføringen av boliglånsforskriften og oppstarten av gjeldsregistrene har flere lånesøkere enn før blitt avvist. Blant dem som har søkt om å bake usikret gjeld inn i boliglånet er det også flere enn tidligere som er blitt møtt med et negativt svar. Enkelte banker melder om en dobling av antallet avslag på søknader om refinansiering av forbrukslån.

For mange kommer avslaget som en ubehagelig overraskelse. De har vært vant til å kunne benytte seg av denne metoden i mange år. I stedet for å betale ned forbruksgjelden, har de dyttet den inn i boliglån. Deretter har de tatt opp nye forbrukslån. I tillegg har de kanskje også brukt opp den tilgjengelige kreditten i kredittkortene de eier.

Et halmstrå

Alle som ønsker å refinansiere kreditt- og forbruksgjelden, men som ikke får lov av banken til å benytte boliglånet, har et alternativ. De kan søke om et forbrukslån og bruke dette til refinansieringen. Det er mulig å komme gunstig ut med slike refinansieringslån ettersom rentene kan være lavere enn den man får på ordinære forbrukslån og kredittkortgjeld.

Skal et refinansieringslån lønne seg om man skal tro refinansiere.net, må man se nøye på hva gjelden man ønsker å slette koster. Deretter må man finne ut hva kostnadene blir med et nytt lån. Selv om man ikke klarer å redusere kostnadene med mer enn et par hundrelapper i måneden, kan det være verdt det. En god bieffekt av en refinansiering er at man får én långiver å forholde seg til i stedet for mange.

Man skal bare unngå å falle for fristelsen å bruke pengene til noe annet enn å slette gammel gjeld. Man bør heller ikke låne mer enn man trenger. For skal man først benytte et forbrukslån til å kvitte seg med andre forbrukslån, bør man mene alvor. Rentene er for høye til at man kan bruke det til å fortsette gjeldsspiralen.

Mer om refinansiering:

https://no.wikipedia.org/wiki/Refinansiering
https://ya.no/refinansiering

Theme: Overlay by Kaira Extra Text